Tekster

Ukjent landskap

Smula — Sun, 29 Jan 2012 20:59:25 +0000

Helgen har vært stille og fin. Hun liker det ofte slik. Late dager med fine mennesker og bare gode sysler. Det er spennende og utfordende og utrolig interessant. Å vandre i samtaler som smiler i magen og se i et ukjent landskap av linjer og furer gjør at hun spisser ørene ekstra når hun hører om et levd liv som snakker om det som kan komme.

Da hun kjørte hjemmover i dag var himmelen mørk og tung, men inne i henne var det lyst og vakkert. Hun sang sammen med bilradioen og smilte til mannen i bomstasjonen. Han ønsket henne en god dag videre og hun sa: “Takk for det, det samme til deg.”

Sommerfugl

Smula — Fri, 27 Jan 2012 16:37:40 +0000

Det er fredag. Det er ryddet og vasket. Hun lytter til musikk og kjenner roen trenger inn i hver eneste celle i kroppen. Det er deilig å ha det slik. Hun vet hvor hun er. Hun vet litt om hvor hun skal. Det er bra det, og ikke vite alt. Hun har en sommerfugl i magen men den er rolig. Vibrerer bare lett med vingene. Ikke fordi den er sliten, men fordi den er trygg. Hun tror den har flyttet inn og hun er glad at den fant henne. Den gir henne lengsler og spørsmål men hun er ikke redd. Hun svarer så godt hun kan og sier at man aldri kan vite sikkert.

Tenk om hun kunne si at følelsen ville bli? For noen ganger er hun redd den skal bli erstattet av den seige grå massen som har fylt henne så lenge. Nei, hun vil ikke tenke på det. Hun vil sitte litt til og så skal hun gjøre seg i stand, ta bilen sin, kjenne på friheten. Friheten hun har valgt å være i. Sommerfuglen venter på henne og hun kommer.

Deilige dager

Smula — Thu, 26 Jan 2012 19:42:28 +0000

For tiden er jeg i et bokhjørne. Å sitte i sofa med pledd, kaffe eller te helt stille med en god bok kan ikke måles med så veldig masse annet. Det og kunne diskutere i etterkant hvordan jeg forsto det jeg leste, undre på hvorfor forfatteren tok meg akkurt dit med sin bok, og både få “benektelser” og bekreftelser på egen oppfatning er utrolig spennende.

Jeg er i ferd med å bli kjent med Knausgård. Noe jeg overhodet ikke angrer på.

De gåtefulle

Smula — Wed, 25 Jan 2012 21:37:30 +0000

Hun vil lukte sin mann.

Hun vil kjenne han

rundt seg med armer og ben.

Hun vil bli våt i øret av pusten hans

vil tvinne sitt ansikt i håret hans

og aldri komme ut av det igjen.

Han vil fange henne.

Som i en skrustikke

binde henne til hjerte sitt.

Han vil drikke av kroppen hennes

gråte på magen hennes

å være i den om han får.

Aldri vil hun stenge han ute.

Aldri vil han la henne fryse.

Faen!

Smula — Sun, 22 Jan 2012 18:06:05 +0000

Det finnes mange måte å takle stess og sorg på. Noen får det ut gjennom munnen med store bokstaver, noen bruker rolig ord og drøfter situasjonen. Andre sier ingenting og skrumper inn i sin stillhet. Dette siste, jeg lurer på hva som skjer til slutt? Når man har blitt så liten at man ikke lenger synes og ingen lenger vet at du finnes? Når man er så innestengt i seg selv at det føles helt umulig å komme ut. Som om noen har tatt nøkkelen, kastet den utenfor rekkevidde.

Man kan skylde på andre selvfølgelig, men hvem hører det om man bare sier det i sitt hode? Og hva skjer når man har sagt det så mange ganger til seg selv at kroppen blir full av selvmedlidenhet og man starter og vokse igjen. Ikke synlig selvfølgelig, man er fortsatt helt usynlig for andre, men ikke i kroppen, der kjennes det så stort at man er i ferd med å revne.

Hurra for ventiler som har god lufting, evnen til å bruke sitt snakkeredskap og mot til å tørre det selv om det kan bli både høylytt og lite fint. Jeg mener det kan jo bli fint etterpå

Innlegger er skrevet av egen erfaring…

2008

Delete

Smula — Mon, 16 Jan 2012 07:43:13 +0000

En dag er man viktig, en signifikant annen.

Slett – stryk – fjern – visk ut – ta bort – legg vekk – kast – hiv

Så er man borte.

Når hun ikke lenger vet

Smula — Thu, 05 Jan 2012 12:30:08 +0000

Når øynene renner over, når hodet og kroppen bare vil ….. hun vet ikke hva de vil. Når det som virkelig betød noe ikke betyr noe lenger og når småting blir til sorg, da tenker hun at hun kanskje burde gå i en annen retning. Finne en ny vei som passer til henne. En hun kan bevege seg fritt på, en som er brei så hun ikke så lett faller i grøften.

Hun vet ikke hvor den er, ikke en gang hvor hun kan begynne å lete, derfor et dette bare tanker som hun ikke kommer til å gjøre noe med.

Jeg, en dritt av et menneske

Smula — Thu, 05 Jan 2012 12:28:54 +0000

Jeg har lav moral, jeg er en selvopptatt dritt, jeg er ikke verdt å være sammen med, null, nada,

Jeg ler mye

Jeg er fullstendig latterlig

Selv jeg er slått av hvor uinteressant jeg er

Jeg er ikke overraskende lite verdt

Jeg har ikke spesielt store føtter

Det samme gjelder min iq

Jeg jobber aller helst for å kunne gjøre andre mislykka, et mål jeg endelig har nådd

Jeg bruker ikke ironi når jeg skriver

Et lykketroll om høsten

Smula — Thu, 05 Jan 2012 12:23:48 +0000

Sommerferien er over for min del. Oppsummeringen er grei nok. Hatt masse tid og brukt den med hastverksfølelse. Fartet hit og dit og hit igjen. Nå er hverdagen her og den er en utfordring. Man henger med så godt man kan på alle oppdrag og plikter, så nyter man i små doser litt innimellom.

Høstforsett må være og bli mer oppmerksom på de små tingene og gjøre dem større kanskje? Livet på lansbygda kan være fint. Ro ikke minst. Jeg liker ro, meg alene med ting jeg liker å gjøre. Har allerede begynt å spille piano om kveldene. Satt en halv natt her og sullet meg inn i noe melankolsk deilig. Så skal jeg pusses opp. Trenger noe nytt jeg nå, få bort noe gammelt rusk og starte på nytt. Finne ut hva jeg vil ha og hvorfor. Ikke minst skal jeg skaffe til veie noe varig godt. Noe som gjør at jeg kjenner det helt ut i fingertuppene. Som stiller opp på svake dager og ikke viker unna ethvert ubehag. Noe som gir like mye som det får, og som verdsetter det på en måte slik at jeg forstår det. Mulig jeg leter etter noe helt uoppnåelig, men jeg velger å tro at det finnes. Jeg vet ikke hva det er, men skal lete overlat.

Tenkte tanker

Smula — Wed, 04 Jan 2012 21:28:30 +0000

Hun så han en dag, på internettet.

Han var så vakker, som vanlig.

Hun ville prate, men turte ikke.

Hun ville spørre om det forbudte.

Hun forble stum, hun hater det.

Hun ville si: “Jeg elsker deg”.

Han ville sagt: “Slutt med det”.

Hun ville ha grått.

Han ville ha logget av.