Rottefangeren

Jeg har en katt og den er sånn

Den ligger i alle kurvene mine uansett hvor små de er! Her har jeg litt strikketøy egentlig, men ikke nå lenger

Han er superfin og en rolig godslig kar, mannen i huset kan man si. Han ordner opp med mus og fugl og liker å vise meg det. Men i dag gikk han over streken. Ute på plenen møtte sønnen min i dag denne typen!

Ja, det er en rotte! Ikke av de aller største kanskje men dog et ekkelt eksemplar. Fint med en sånn stauk kar som rydder opp i faunaen her omkring men jeg liker det ikke alikevel. Tenker vel litt på alt som kan følge med og håper han ikke blir bitt av disse her….

Beklager kvaliteten på dette bildet med det var begrenset hvor lenge poden ville holde i denne halen!

Katt på fang

Prøver mobilblogging

Selebert besøk

Jeg er nå så heldig at jeg har min datter med katt på besøk. Han er den mest bedagelige hannkatt man kan forstille seg. Han blir så glad av å få komme til meg for da får han være ute så mye han vil. Han bor til daglig på en hybel i byen og har bare en liten luftebalkong å være på når han vil ut. Han er vant til å være inne, så jeg håper ikke det er synd på han for det. Men når han kommer hit kan han gå ut og inn så mye han vil og jeg kan se han blir lykkelig.

Han gjør spennende ting som å jakte på fluer, sommerfugler eller andre små kryp. Her er han tøff for han er jo en 5 kilos katt Men om det kommer en fugl, eller en liten nabogutt på besøk løper han inn som et prosjektil… stakkar, han er ikke vant til slikt!!

Etter en dag i det fri er det godt med en ettermiddagslur. Da ser man han ofte i denne posituren:)

Han er fantastisk god!!

Fender

Jeg må bare legge inn disse bildene av katten min Han er egentlig ikke min, men min datter sin. Det er en Britisk korthår. Hun fikk den i omplassering etter å ha lagt inn annonse på nettet. Den er 5 år og innekatt… Vel, den var innekatt til jeg skulle passe den for henne mens hun nå er en uke i syden. Den vil bare sååå gjerne ut. Står ved verandadøren og gråter liksom. Så jeg tenker at den vil få det mye bedre her hos meg. Med naturen utenfor stuedøren. Ikke på en liten hybel hos en opptatt frøken på 18! Jeg er en slem mor, som gjør dette, men en snill dyrevenn også! Vi har pratet litt om det da, og hun synes også det er trist for katten å måtte være inne når det er så tydelig at den vil ut. Men nå har jeg iallfall gjort så den blir enda mer lei seg om den ikke kommer ut! Vi får se hvordan det går.
Uansett den er bare flott. Litt overvektig, men på slanker´n

Bildene et tatt av Steinar

Ingen igjen…

Tristere blir det ikke her nå. Nyd`li er også død. Vi fant henne bak garasjen til naboen. Hun var syk stakkars venn. Det var nok derfor ungen hennes døde også. Tenk at jeg ikke så det med det samme!! Men når kattungen døde, gikk hun ut. Hun kom aldri tilbake igjen, det er 11 dager siden. Nå er hun død, og barna og jeg sørger. Den ene på 13 ropte: “jeg har hatt henne hele livet” og det er jo sant, ikke rart han gråter. Da spiller alder ingen rolle.

Sorg

Lillepus er død. Jeg hadde mistanke om at denne lille krabaten ikke skulle klare det. I går kveld var den så svak. Mamman hadde kommet tilbake, etter to døgn borte, i mellomtiden hadde jeg gitt den tillegg på flaske. Så forsvant mamman igjen og var borte i 24 timer. Jeg flasket så godt jeg kunne. Lillepus krøp på meg og sovnet i halsgropen min.I går ettermiddag kom mor tilbake og de lå sammen på kottet. Moren virket ganske utmattet, det er tydelig at hun ligger på en gård heromkring, for hun har halm og flis i pelsen når hun kommer innom. Jeg tenkte at hun ikke hadde mere melk. Prøvde å klemme på puppene men det kom ikke noe ut. Lillepus lå liksom bare der og pep svakt. Da jeg tok henne opp gjorde hun ikke noe motstand, men la seg i hånden min… hun pustet så svakt.
Skulle det være sånn? Jeg lurer så ille på om det var fordi lillepus ikke skulle leve at moren gikk, eller om hun er død nå fordi moren gikk?

Tidlig i dag gikk jeg opp for å se til dem…. da lå den lille kattungen borti et hjørne, den var død…
Jeg hadde ikke lyst på kattunge egentlig, men dette var utrolig trist. Poden er hos pappan sin, og jeg gruer meg til å fortelle det til han. Lillepus ligger nå på en hvit klut i en liten eske. Vi må nok begrave den i hagen…