Jeg tenker en del på masse om dagen. På endring og utvikling, hos meg selv og andre. Vi forandres, de aller fleste, med tiden. Ofte så sakte og stille at man ikke merker det. Ikke før det har gått år og noen kanskje stiller deg spørsmålet “hvordan kom du hit?” I det siste har jeg stilt meg selv spørmålet; hva er forandret hos meg? Jeg vet ikke hvor jeg skal starte en gang. Jeg kjenner meg så annerledes på en måte. Jeg har byttet jobb og rolle i arbeidslivet, jeg har blitt skilt, jeg har et kjælighetsforhold, jeg har en voksen datter som har flyttet ut. Alt dette i løpet av 3 år. Jeg har vært nede, langt nede, jeg har vært oppe, svært høyt, nå kjenner jeg meg litt nummen på en måte. Litt på en linje. Det skulle kanskje kjennes godt, men det gjør det ikke. Jeg er meg når jeg har disse “upps and downs’ene” mine. Det er i disse rommene jeg utvikler meg. Det er her jeg skaper, gleder, elsker, sørger og grubler.

Jeg var på veiledning i jobbsammenheng i dag. Jeg forsøkte å gjøre rede for hvordan jeg utvikler meg og hvordan jeg bidrar til andres utvikling. “Kritisk og begeistret” er et begrep innenfor pedagogikken og handler om hvordan stå i en lærende organisasjon. Dette å stadig være i utvikling, reflektere over egen praksis med en teoretisk forankring er utfordrende.

Om man overfører dette til “hjemmebane” tenker jeg at teorien erstattes av holdninger og verdier man har tilegnet seg gjennom et liv. De står jo heller ikke stille, men ofte er det noe grunnleggende der. Noe som ingenting kan rokke. En slags hellig viten om at slik er det! Det sitter i ryggmargen. Jeg tror at dersom man tar seg tid til å reflektere rundt sitt eget liv, hvor man “kom fra” og hvor man er akkurat nå, for så å akseptere at slik har jeg det faktisk, dette er meg i dag, i dag er det dette jeg kjenner. I morgen er det kanskje annerledes. Det er iallfall slik jeg prøver å tenke når det kjennes som at livet er en rett strek.

Men hva da med den kritiske refleksjonen på livet? Hvordan forbedre sin egen hverdag om man skal akseptere at man har det som man har det akkurat i dag?

Det er så mange spørsmål og så få konkrete svar, og når jeg tenker grundig over det tror jeg min rette linje i skrivende stund beveger seg ganske bra. Så lenge tanken ikke står stille er det bevegelse, det ble jeg helt sikker på nå

Så har fjols kommet seg ned fra fjells og oppsummering gjenstår. Late dager ble det for kropp og helse, ikke så bra. Men for hodet ble det stor aktivitet. Ingen tenker så mye sammen som AG og meg. Resultatene av samtalene, og filosoferingen rundt kan ennå ikke sees. Men jeg tror og håper det gir resultater. AG jobber nemlig på vennefronten som på arbeidsfronten, med veiledning. Hun stiller sine spørsmål så en annen må tenke og finne løsninger. Og nå som hun blir min sjef, kommer hun til å tvinge meg til handling også

Vi har nemlig i noen år nå vært kolleger. Hennes siste aktivitet var å søke en jobb i administrasjonen i vår sektor. Den fikk hun selvfølgelig, og da blir det forandringer i forholdet. Jeg vet at hun er den rette for jobben, derfor er jeg glad. Men jeg var/er redd vi mister noe også…

Forventningene fra oss selv er av vi skal skille jobb og fritid. Det høres vel greit ut, bare det at vi på fritiden snakker voldsomt mye jobb. En engasjert pedagog har aldri fri

Vel.. status er oppgjort. Vi avslutter noe og starter noe nytt. Litt skummelt men det går nok bra
Sauer ER iallfall ålreite dyr selv om de bjeller om natten….

Det vil si min venninne AG roper! Fjell har ikke samme tiltrekningskraft som min gode venn. Men skravlings om livet, lykken og sorgen, med vin, god mat og bare frisk luft i sikte drar meg opp til “heimen,” der knott og mygg trives i store svermer.
Jeg ser for meg kalde kvelder på veranda og pakker, i tillegg til dyne, sovepose til å ha trekt over kroppen mens man sitter der ute og nyter det overnevnte.

Det skal bli godt iallfall å være bare med henne og boken min; Eksistensens psykologi. Jeg er i et hjørne om dagen som sier jeg bør gruble på dette.

I dag er dagen! Jeg gleder meg. Hytta ligger helt ved vannet. Den er moderne og har stoooor veranda med spa og det hele Det har vært en hektisk uke, men nå er det bare å pakke med seg badetøy, shorts og sommerkjole! Hvitvin og noen kalde pils, boka mi og solkrem må også med. Værutsiktene er upåklagelig så her er det muligheter for total avslapping. Får hyggelig besøk på lørdag, vi skal nok snakke om livets mange finurligheter. Vi løser ingen verdensproblemer men kanskje kan vi gjøre det litt bedre for oss selv “Den gode samtalen” hva inneholder den? For oss to er det en del jobb. Det innebærer refleksjon over roller, holdninger, væremåter og relasjoner. Som livet ellers egentlig. Jeg lærer så mye om meg selv sammen med henne. Hvem er jeg sammen med andre, hvem er jeg for meg selv, min familie og min venn… Det ligger tusen spørsmål i luften, og ingen av dem har svar. Det er gode samtaler det!
Jeg har også min sønn med meg på turen, vi skal nok ligge på brygga å fiske krabber Drikke isvann og grille pølser Vi har har også gode samtaler. Viktige samtaler! Om jenter, kropp og rock. Å være 13 innebærer en god del tanker i sene kveldstimer. Om jeg har mange spørsmål har han enda fler. Han vil gjerne ha konkrete svar på mange av dem og jeg håper og tror jeg er til nytte for han. Jo, dette skal bli en fin helg…