Smulas verden

EKKO

Hett

Det damper av huden hennes. Det koker i blodårene. Gradestokken viser 32 i skyggen og det har vart en stund. Huset er fullstendig oppvarmet og luften er tung å puste i. Hun ser bort på han. Han har svetteperler i pannen og under nesen, men han merker det ikke. Han er konsentrert om artikkelen i dagens avis om en fotoutstilling han vil se. Hun har gått og tenkt på han lenge nå. I et annet lys på en måte. En som faktisk kan forsvinne for henne om hun ikke holder seg i beredskap. Tå og hev teknikken sprakk i går. Hun orket ikke å holde det lenger, det sprakk og det rant. Hun sa nesten alt hun tenkte og ordene fosset ut sammen med tårene, etterpå var det godt.

I dag er det en annen stemning. Som etter et uvær. Nesten slik som hun ønsker det skal komme nå og få renset opp denne klamme luften litt.

I øyekroken kjenner han at hun ser på han. Han smiler ned i avisen. Tenker at hun er det vakreste han vet. Samtidig faller en skygge inn i tankene hans. Hva om han krøller det til? Hva om han ikke sier og gjør de rette tingene? Han er trett av å være på vakt. Hvorfor kan han ikke bare slippe? Hvorfor må dette være så komplisert? Da hun gråt i går holdt hjertet på å falle ut av brystkassen hans. En svettedråpe faller ned på avisen. Han skvetter til og ser opp på henne. Hun sitter med den bærbare på fanget og smiler av et eller annet hun ser på nrk’s nett-tv. Hun har hodetelefoner på og har stengt verden ute.

Han går bort til henne, stryker henne på armen og kjenner den klamme huden mot fingertuppene sine. Herregud hun er flott!

Hun tar av seg hodetelefonene, legger vekk pc’n. Strekker seg mot han og legger ansiktet sitt i gropen mellom skulder og øre. Der er det helt vått og det lukter salt. Hun kjenner de sterke armene hans stryke henne hard over ryggen. Det er i grunn her hun vil være. Han tar ansiktet hennes i hendene sine, ser på fregnene hennes, den lille føflekken hun har på leppen, vippene hennes og den buede munnen. Han tar seg i å tenke at han er så heldig som har tilgang til dette synet.

Det er lett å finne hverandre nå. Hendene kjennes trygge. Nakkemusklene slapper av. Kom hvisker hun bare.

juni 30, 2009 - Posted by Smula | Det gåtefulle folket | | No Comments Yet

Ingen kommentarer ennå

Kommentér