Kritisk og begeistret

Jeg tenker en del på masse om dagen. På endring og utvikling, hos meg selv og andre. Vi forandres, de aller fleste, med tiden. Ofte så sakte og stille at man ikke merker det. Ikke før det har gått år og noen kanskje stiller deg spørsmålet “hvordan kom du hit?” I det siste har jeg stilt meg selv spørmålet; hva er forandret hos meg? Jeg vet ikke hvor jeg skal starte en gang. Jeg kjenner meg så annerledes på en måte. Jeg har byttet jobb og rolle i arbeidslivet, jeg har blitt skilt, jeg har et kjælighetsforhold, jeg har en voksen datter som har flyttet ut. Alt dette i løpet av 3 år. Jeg har vært nede, langt nede, jeg har vært oppe, svært høyt, nå kjenner jeg meg litt nummen på en måte. Litt på en linje. Det skulle kanskje kjennes godt, men det gjør det ikke. Jeg er meg når jeg har disse “upps and downs’ene” mine. Det er i disse rommene jeg utvikler meg. Det er her jeg skaper, gleder, elsker, sørger og grubler.

Jeg var på veiledning i jobbsammenheng i dag. Jeg forsøkte å gjøre rede for hvordan jeg utvikler meg og hvordan jeg bidrar til andres utvikling. “Kritisk og begeistret” er et begrep innenfor pedagogikken og handler om hvordan stå i en lærende organisasjon. Dette å stadig være i utvikling, reflektere over egen praksis med en teoretisk forankring er utfordrende.

Om man overfører dette til “hjemmebane” tenker jeg at teorien erstattes av holdninger og verdier man har tilegnet seg gjennom et liv. De står jo heller ikke stille, men ofte er det noe grunnleggende der. Noe som ingenting kan rokke. En slags hellig viten om at slik er det! Det sitter i ryggmargen. Jeg tror at dersom man tar seg tid til å reflektere rundt sitt eget liv, hvor man “kom fra” og hvor man er akkurat nå, for så å akseptere at slik har jeg det faktisk, dette er meg i dag, i dag er det dette jeg kjenner. I morgen er det kanskje annerledes. Det er iallfall slik jeg prøver å tenke når det kjennes som at livet er en rett strek.

Men hva da med den kritiske refleksjonen på livet? Hvordan forbedre sin egen hverdag om man skal akseptere at man har det som man har det akkurat i dag?

Det er så mange spørsmål og så få konkrete svar, og når jeg tenker grundig over det tror jeg min rette linje i skrivende stund beveger seg ganske bra. Så lenge tanken ikke står stille er det bevegelse, det ble jeg helt sikker på nå