Hysj, stille

Vanligvis når lengselen fanger henne blir hun apatisk. Hun blir gående i et slags vakum og tankene strekker seg ikke lenger enn til savnet hun kjenner. Hun tenker, men husker ikke hva. Hun snakker, med seg selv og andre, men følger ikke med. Dagene går i ett og alle blir like. Hun merker ikke om det er mandag eller fredag men avfinner seg med det, det er slik det er tenker hun. På denne måten krever hun lite av sitt eget liv. Det private forblir privat, det er sjelden hun deler med noen andre.

Men en dag bestemmer hun seg for å ta livet tilbake. Hun bestemmer at i dag skal hun starte. Hun våkner tidlig, og bare vet at hun må. Hun legger en plan, hun har gjort det før, men nå skal hun! Hun tenker at først må hun si fra, si fra om alt hun tenker på. Første skritt er å dele. Men hvem skal hun dele med? De er jo ikke der lenger. Etter flere år i hennes taushet har de gått videre. De samler andres uttalte ord og hygger seg med dem, godter seg, og noen ganger gnir seg litt ubemerket i hendene. Hvem kan hun fortelle dette store til?

Hun står opp, dusjer og setter på kaffe. Kjenner seg pigg for selv om hun ikke finner noen å dele den gode nyheten med akkurat nå, så har hun pågangsmot, hun kjenner det. Brødskiven smaker mer i dag. Har hun kanskje kjøpt et annet brød enn det hun pleier? Hun husker ikke, men godt var det. Hun ser på klokken og må haste av sted på jobb. Før lunch er det hektisk, dagen må omorganiseres, et par er syke og planene som var satt opp må legges ned. Etter lunch går tiden like fort. Hun må på et møte, hun har en medarbeidersamtale, og hun må skaffe vikarer til i morgen. Telefonen ringer og kollegaer banker på og vil bare gi en kort beskjed, det er noe hun må huske å bestille, det er noe hun må huske på å kopiere…

kl. 16 går hun ut av porten, smiler til de som enda skal jobbe litt til og roper; sees i morgen. Da hun sitter i bilen farer en tanke gjennom hodet hennes, var det ikke noe hun skulle i dag? Ja, hun må iallfall handle. Middag og frukt, melk og brød. Hva var det gode brødet hun spiste til frokost? Hun husker ikke helt hvordan det så ut, var det masse grove korn, eller var det en finerer type? Hun tar et, det hun pleier tror hun. Vel hjemme pakker hun ut alt, og mens potetene koker lurer hun på om den drømmen hun må ha drømt i natt… hva var det igjen… akkurat i det hun får tak i tanken forsvinner den igjen. Hun sukker, setter seg til bords og kjenner seg litt borte.