Bøker på avveie

Jeg bestemte meg plutselig for at NU! skal det ommøbleres. Jeg har lurt på dette lenge nå, men kommer aldri lenger enn til å flytte litt rund på sofa, og TV selvfølgelig, den skal jo stå slik at man kan ligge “å passe på sofa” når man ser på dette og hint. Men så er det slik at det er vanskelig å få gjort så mye annet. Her er så mange kriker og kroker og store vinduer samt åpne løsninger. Jeg har klødd meg i hodet så mye at det merkes:) SÅ i går kveld, ved halv ti tiden, tok jeg plutselig alle bøkene mine ut av den største bokhylla. Da så det slik ut:

Vel den gitaren sto ikke i hylla, men alt annet du ser på bildet var der. Jeg fant igjen masse gammelt og kjært. Bøker jeg leste før i verden, da hodet var helt normalt og jeg ikke trengte bruke det så mye som dagens krav stiller til meg. Jeg støvsuget hver bok mellom nyseanfallene. Deretter slepte jeg bokhylla ut på kjøkkenet, bare for å bli veldig i tvil om den faktisk kan stå der… Dette måtte jeg tenke på, og alt lå akkurat slik da jeg kom hjem fra jobb i dag også. Merkelig, ingen hadde vært innom og satt alt på plass   Vel da var det bare å starte med “innplasseringen.”

Hele kvelden gikk med. Jeg gikk meg helt vekk i titler og minner. Som hvem var jeg da jeg leste “Kristin Lavransdatter” på gymnaset? Hvilken fase jeg var i da jeg leste bare amerikansk krim? Hvor var jeg da jeg leste Anne Karin Elstads historier om “Julie” og “Folket på Innhaug.” ?

Jeg ble sugd tilbake til ‘87 da jeg ble kjent med Régine Deforges og hennes Léa Delmas som fra hun var 17 år i 1939 ble kjent som “Piken med den blå sykkelen” og som etterhvert framsto som en frontfigur i en motstandsgruppe i Frankrike under 2. verdenskrig. En sterk og utrolig flott kvinne, som elsket og hatet like sterkt. Ikke vanskelig for en opprørsk ung dame og kjenne seg igjen, selv om Frk. Léa nok gjorde ting en landsens jente oppvokst på 70 og 80 tallet bare kan ane.

Jeg ble kastet enda lenger tilbake da jeg skulle sette inn en samling bøker jeg har arvet etter min kjære mormor og fant den slitte mye leste Les Miserables. Jeg kan huske jeg gråt mine unge tårer for alt det urettferdige og storslotte. En roman er en roman, en musical noe annet. Jeg elsket boken…

De nyeste bøkene setter jeg ytterst i hyllen; Marie Fredrikson, jeg elsker henne. Karin Fossum, Kerstin Ekman, Ildefonso Falcones’ Havets katedral, som jeg leste i sommer… Nei jeg tror jeg går å finner meg en bok og bruker resten av kvelden i godstolen foran ovnen.

Og her står den nå inntil videre, ikke mange med bokhylle på kjøkkenet kanskje men