God morgen elskede

Hun ligger med ryggen til, strekker seg og gjesper. En liten stråle av lys pipler inn gjennom en sprekk mellom vinduskarmen og rullgardinen. Hun hører at han også strekker seg. “Har du sovet godt?” “Som en stein,” svarer han, og strekker ut en arm og stryker henne over ryggen. Hmmm så bra, det er det beste hun vet det også! Å bli strøket over ryggen en tidlig søndag morgen. Hun kan høre han smiler. Ikke at han smiler med lyd, det er mere fraværet av lyd som gjør at hun vet når han smiler i mørket. Og stemmen når han sier noe rett etter og ha smilt. Han løfter dynen hennes og smyger seg inntil henne. Hun kjenner den varme pusten hans i nakken, hun gisper og holder pusten, nå er det han som vet at hun smiler. Varme hender finner hele henne og smilene brer seg utover i kroppene mykt og vakkert.