Tårer nedover oppglødde kinn

Hun skulle overraske.
Skulle plutselig bare stå der og være vakker.
Han skulle bli så glad og aldri ha vært vakrere.

Noe skjedde på veien. Ingenting er som det ser ut til å være. Bare den vonde følelsen som sitter i brystet og sprenger. Den som sprer seg utover i kroppen og gjør det vondt å tenke.

Det gjør ikke noe, hun har kjent det før. Hun reiser seg igjen og da skal hun smile.
Hun skal finne øynene, henge ved dem lenge. Han skal kjenne latteren boble bare fordi hun nettopp er så vakker som han husket.

Det tror hun på, det holder hun fast ved, for det må han.