Fjellet kaller

Det vil si min venninne AG roper! Fjell har ikke samme tiltrekningskraft som min gode venn. Men skravlings om livet, lykken og sorgen, med vin, god mat og bare frisk luft i sikte drar meg opp til “heimen,” der knott og mygg trives i store svermer.
Jeg ser for meg kalde kvelder på veranda og pakker, i tillegg til dyne, sovepose til å ha trekt over kroppen mens man sitter der ute og nyter det overnevnte.

Det skal bli godt iallfall å være bare med henne og boken min; Eksistensens psykologi. Jeg er i et hjørne om dagen som sier jeg bør gruble på dette.

Arti’

Jeg vanker med en “rar” mann Han er svært opptatt av å organisere saker og ting. Det er viktig med lister, rekker og rader. Alfabetisk og nummererte. Saker og ting skal skje i riktig rekkefølge og med rolige bevegelser. Derfor er det også orden hos han.

Jeg er et vimsehode. Legger fra meg ting der jeg står, og leter ofte en stund etter dem når jeg da trenger dem igjen. Hukommelsen min virker ikke lenger pleier jeg å si, og er egentlig litt bekymret.

Joda, sier han du må bare organisere deg bedre! Men det har jeg ikke tid til, er mitt svake argument. Det tar tid å lage systemer og orden. Og mens jeg jobber med dette skal jo alle de tingene som jeg gjør til daglig gjøres og jeg er redd det da skal bli enda mere kaos! (Jeg ser det, dette holder ikke vann:)

Jeg håper jeg kan forbedre meg, men en ting er sikkert. Jeg kommer aldri til å organisere det å ta oppvasken som han gjør. Hør bare her…

Han er en selvstendig kar som gjør mest mulig annet enn å feks vaske opp. Han gjør det manuelt og da skal ting skje i en viss rekkefølge. Siden han bor alene vasker han ikke opp hver dag, men tar et skippertak sånn når det ikke er flere tallerkener og glass igjen Alt er skyllet grundig nesten så grundig at det hender jeg tror det ER vasket opp. Så skal det settes i stabler på benken og vente på tur til å komme i oppvaskvannet. Stablene er organisert etter størrelse og mønster, det samme med glassene… (litt overdrevet:)

Han er SÅ søt, men det hender jeg tenker at det er helt greit vi bor i hvert vårt hus og kan holde på med hver våre sære tingen på hver vår måte